Spørsmål
Klikk eller mellomrom for å vise svar
Svar
Eksamensanalyse · våren 2026
Hva kommer på neste eksamen?
En drøfting av hvilke oppgavetyper som er mest sannsynlige basert på fire tidligere eksamener (V23, V24, V25, aug-21), de fem øvingene fra dette semesteret, og pensumavgrensningen i Kurose & Ross 8. utg.
Veldig høy dukker opp tilnærmet hver gang
Sannsynlig 2–3 av 4 eksamener
Mulig 1 av 4 + støttet av øving
Lav nedprioriter hvis lite tid
Tre prediksjonseksamener
Tren på spådommen
Tre nye eksamener bygget direkte på frekvensanalysen under. De er komplementære — hver dekker en ulik hypotese om hva fagstaben prioriterer i år. Sammen treffer de et bredere mål enn ett enkelt sett kunne ha gjort. Hver er ~100 poeng (Del I + Del II) med modellbesvarelser.
Prediksjon 1 av 3
Det sikre veddet
«Hvis fagstaben følger sin formel.»
Bygget av kun ★★★/★★★★-tema som har vært på 3 eller 4 av de fire siste eksamenene: UDP/TCP, forsinkelse, sockets, kapsling, subnetting, DNS, e-post-scenario, sikkerhet (N(N−1)/2), svitsj/ARP, RTS/CTS.
Start →
Prediksjon 2 av 3
Wireshark-hullet
«Hva fyller de 6–10 trace-poengene som er fjernet?»
Vekt på eks_4-novelties (TCP 3-veis håndtrykk, ARP, DNS-hierarki, switch-tabell, digital signatur, brannmur-kategorier, CRC) og scenario-oppgaver som binder lagene sammen — der fagstaben tradisjonelt fyller hull.
Start →
Prediksjon 3 av 3
Wildcard-pensum
«Når noe uventet kommer, er det herfra.»
Lavfrekvent men eksplisitt pensum: multimedia/playout-buffer/RTP, NAT-tabell, lengste prefiks-match som åpen oppgave, ALOHA-effektivitet, SNR vs BER, 4G/5G, IPv6 og kø-teori. Skadebegrensning når fagstaben overrasker.
Start →
Metode & datagrunnlag
Slik er spådommen bygget
Dette er ikke et orakel. Det er en frekvensanalyse — hvilke tema dukker opp på flere eksamener, hvilke ble vektet i øvingene dette semesteret, og hva pensum eksplisitt fremhever. Tema som krysser alle tre kilder, er nesten umulige å unngå.
Tre datakilder
- Fire tidligere eksamener — analysert i eks_info.md og MÅ_KUNNE_OVERSIKT.md (eks1 = V23, eks2 = V24, eks3 = V25, eks_4 = aug-21 LF). Hvert tema fikk en frekvensrangering ★ (1/4) → ★★★★ (alle 4).
- Fem semesterøvinger (oving 1–5) — fagstaben sender ofte øvinger som ligger nær eksamensoppgaver i tema og format. Det som er gjentatt på øvingen etter at det har vært på eksamen før, er en sterk indikator.
- Pensumavgrensningen (pensum.md) — kapitler som er fullstendig pensum får mer plass enn delkapitler. Spesielt kapittel 5 (kun 5.1, 5.2-intro, 5.6) og kapittel 8 (utvalg) har begrensede oppgavetyper.
Eksplisitt unntak fra eks_info.md: Det blir ikke Wireshark-spørsmål på årets eksamen. Det betyr at trace-lesing (sekvensnumre, klient/server fra spor) ikke er kandidat — disse poengene må omfordeles til annet stoff, så noen andre tema må få ekstra plass.
Hvor i pensum dukker poengene opp historisk?
Fordelingen under er omtrentlig — noen oppgaver krysser flere kapitler (f.eks. e-post-scenario rører kap 2 + 4 + 6). Tallene viser hvor «tyngdepunktet» typisk ligger.
10 %
18 %
14 %
20 %
14 %
12 %
12 %
Kap 1 — intro/forsinkelse
Kap 2 — applikasjon
Kap 3 — transport
Kap 4 — nettverkslag
Kap 6 — lenkelag
Kap 7 — trådløst
Kap 8/9 — sikkerhet/multimedia
Observasjon: Kapittel 4 (IP/subnetting/NAT/DHCP) har konsekvent vært det største enkeltkapitlet på eksamen — én subnetting-oppgave alene veier ofte 12–17 poeng, og kombineres ofte med ICMP/DHCP-flervalg.
Topp ti
Vedd som er nesten gratis
Disse ti tema har vært på 3 eller 4 av 4 eksamener — kombinert med tilstedeværelse på øvingene gjør de nær 100 % sannsynlige. Hver av dem alene kan låse opp 5–15 poeng.
| # | Tema | Eksamenfrekvens | Øving | Estimert sjanse | Verdi |
|---|---|---|---|---|---|
| 1 | UDP- vs TCP-tjenester (best effort, pålitelighet, flyt-/overbelastningskontroll) | 4 / 4 | Ø1 T8 | 99 % | 5–8 p |
| 2 | Forsinkelsesregning (overføring, ende-til-ende, store-and-forward, P pakker × N rutere) | 4 / 4 | Ø1 T3 | 98 % | 5–10 p |
| 3 | Sockets (TCP accept(), telle sockets, ServerSocket vs ConnectionSocket) |
4 / 4 | — | 95 % | 5–8 p |
| 4 | Kapsling og lagdeling (koble headere til lag, encapsulation-konsept) | 4 / 4 | — | 95 % | 3–5 p |
| 5 | Subnetting / CIDR (subnett-adresse, broadcast, brukbare verter, splitt /22) | 3 / 4 | Ø2 T5 | 95 % | 10–17 p |
| 6 | DNS (UDP/TCP, RR-format, hierarki, registrering) | 3 / 4 | Ø1 T5, Ø3 T3 | 93 % | 5–10 p |
| 7 | Pakke- vs kretskobling + store-and-forward | 3 / 4 | Ø1 T1 | 90 % | 3–5 p |
| 8 | Sikkerhetsegenskaper + N(N−1)/2 + Trudy | 2–3 / 4 | Ø4 T1–5, Ø5 T1–5 | 90 % | 5–8 p |
| 9 | Svitsj (lag 2) vs ruter (lag 3) + ARP | 3 / 4 | Ø3 T2 | 85 % | 3–6 p |
| 10 | RTS/CTS, skjult terminal, CSMA/CA | 3 / 4 | Ø3 T7, T8 | 85 % | 5–8 p |
Hvis du klarer disse ti perfekt, har du realistisk sikret 50–80 poeng — godt over bestått. Alt annet er bonus.
Del I · ~40 poeng
Flervalg og påstander — hva må komme
Del I består typisk av 12–17 oppgaver: flervalg (A–D), sant/usann-blokker (4–6 påstander) og koble-tabeller. Hver eksamen har en tydelig formel — tabellen under viser hvilke tema som så å si alltid får én oppgave hver.
Sant/usann-blokker — typisk 5 påstander à 1 poeng
UDP/TCP-påstander 99 %
Eks1 · Eks2 · Eks3 · Eks4 · Ø1Klassisk «cross all that apply». Påstandene rotere mellom: «TCP gir sanntidsgaranti» (usann), «UDP gir flytkontroll» (usann), «Bare TCP gir pålitelig overføring» (sann i praksis), «Mottakers rwnd begrenser sender» (sann), «TCP gir båndbreddegaranti» (usann).
Hvorfor sikkert: Øving 1 oppgave 8 tester nøyaktig dette med 4 alternativer (a–d). Det er rett ut av Kurose §3.1 som er kjernepensum.
ICMP-påstander 85 %
Eks1 Q1.3.6 · Eks2 Q1.3.3Påstandene blander sant og usann: ICMP bæres i IP-datagram (sann), brukes av host og rutere (sann), TTL-expired drives av traceroute (sann), «ICMP er en transportprotokoll» (usann), «ICMP kjører på port 86» (usann).
Pensum-pekepinn: 5.6 ICMP er eksplisitt nevnt som det eneste seksjonen fra kapittel 5.6 som er pensum — fagstaben må derfor teste det.
DHCP-påstander 75 %
Eks2 Q7 · Eks3 P1/Q4 · Ø2 T7Faste feller å avsløre: «DHCP bruker TCP» (usann — UDP), «DHCP brukes til å rute datapakker» (usann — det er konfigurasjon), «DHCP gir ut IP, mask, gateway og DNS» (sann), 4-stegs prosessen (sann).
Sikkerhets-egenskaper 90 %
Eks1 · Eks2 · Ø4 T1, T2 · Ø5 T1, T2Minst én oppgave krysser av ønskede egenskaper: konfidensialitet, integritet, autentisering, operasjonell sikkerhet. «Public key cryptography» er en distraktor (det er en teknikk, ikke en egenskap). «Høy båndbredde» er aldri en sikkerhetsegenskap.
Sterkt signal: Øving 4 og øving 5 har identisk sett med oppgaver på dette tema — det er en eksplisitt repetisjonsdose fra fagstaben, og det skjer aldri uten grunn.
Flervalg-oppgaver — typisk 2–3 poeng
Forsinkelsesformel for én pakke 95 %
Eks1 Q1.1.4 · Ø1 T3«Pakke L over 2 lenker via en svitsj med prosesseringsforsinkelse d_proc» — finn riktig d_end-end-formel blant 4 alternativer. Riktig svar: L/R₁ + L/R₂ + d_s1/s_1 + d_s2/s_2 + d_proc.
Lengste prefiks-match / forwarding-tabell 60 %
Eks1 Q1.3.3 · Ø2 T4Gitt 4 destinasjons-adresseintervaller og 4 alternative tabeller — velg riktig tabell. Lures lett av tabeller som matcher kantene men feiler på «otherwise»-regelen.
2D-paritet — hvilken matrise er gyldig 55 %
Eks1 · Eks2 · Ø3 T1Fire 2D-matriser med paritetsbit i siste rad og kolonne — bare én er konsekvent. Jobb radvis først, så kolonnevis. Even parity = antall enere i hver rad/kolonne skal være partall.
IPv4 vs IPv6 header — hva er nytt 55 %
Eks1 Q1.3.5 · Ø2 T6Riktig svar er nesten alltid flow label. Distraktorer: TTL/hop limit, version, source/dest finnes i begge.
Koble-oppgaver — 3–5 poeng
Multiple access-klassifisering 70 %
Eks3 · Ø3 (implicit)Drag-and-drop typisk: koble TDM/FDM/CDMA/ALOHA/CSMA-CD/CSMA-CA/Token Ring til kanalpartisjonering / tilfeldig tilgang / taking turns. CDMA er pensum-grenseland (utelatt fra kap 7.2.1) — kan komme som distraktor.
Lag i protokollstakken vs protokoller 60 %
Eks2 Q3 (implicit) · Pensum-kjerneKoble HTTP/SMTP/DNS → applikasjon, TCP/UDP → transport, IP/ICMP → nettverk, ARP/Ethernet/802.11 → lenke. Felle: ICMP regnes som nettverkslag (selv om mange tror transport).
Del II · ~60 poeng
Åpne oppgaver — hvor poengene veier mest
Del II har 4–6 åpne oppgaver. Det er her du kan vinne eller tape eksamen — én subnetting-oppgave er ofte 14–17 poeng alene. Mønsteret er klart: én stor regneoppgave, én scenario-/protokollkjede, én sikkerhets-/krypto-oppgave, og en blanding av kortere definisjonsspørsmål.
Det som alltid er der
- Forsinkelse i en eller annen variant (5–8 p)
- Subnetting / CIDR med deloppgaver (10–17 p)
- Sikkerhet — symmetrisk/offentlig nøkkel + Trudy (5–10 p)
- Sockets som åpent definisjonsspørsmål (3–5 p)
Det som roterer
- Stor scenario-oppgave (Eks 3 hadde 15-poengs e-postkjede)
- Cæsar-cipher kode/dekode (Eks 3 — 15 p)
- CSMA/CSMA-CD-tidslinje (Eks 1 og 3)
- 4-noder trådløs A↔B↔C↔D (Eks 1, 2)
- CRC-beregning (Eks 4 — Ø3 T5, T6 forsterker)
Stor subnetting-oppgave 95 %
Eks1 · Eks2 · Eks3 · Ø2 T5Forventet form: gitt en /22- eller /21-blokk og krav om M subnett med ulike størrelser. Skal levere:
- Antall vertsbits og maskens prefiks-lengde for hvert subnett.
- Subnett-adresse (binær AND).
- Broadcast-adresse (siste i blokken).
- Antall brukbare verter =
2^(32−x) − 2. - Identifiser ugyldige adresser (utenfor range, broadcast, network).
Bet: Sannsynlig variant denne gangen er «splitt /22 i tre subnett der ett krever 1000 hosts og to krever 500 hosts» — eks 2 oppgave 5 stilte nøyaktig dette spørsmålet. Variabel-leddestilling. Tren binær AND for /26, /27, /28, /29.
Forsinkelse / gjennomstrømning — flerstegs 90 %
Eks1 · Eks2 · Eks3 · Eks4 · Ø1 T3Tre tilbakevendende varianter:
- P pakker over N rutere, lik R — minimum ende-til-ende =
(N + P − 1) · L/R(pipelining-formel). - Cut-through vs store-and-forward — ruteren starter sending etter k byte (hybrid forsinkelse).
- Filfordeling klient-server —
D = max(N·F/u_s, F/d_min). Eks 2 hadde dette med F=10 Gbit, N=100 → 1000 s.
Hvorfor en av disse: Det er ingen god kandidat blant øvingene som peker på en ny form, så fagstaben tyr til de tre kjente. Vekt: 5–10 poeng.
Scenario-oppgave: «kobl PC-en, send e-post» 75 %
Eks3 P2/Q3 (15 p)Beskriv protokollkjeden steg for steg. Forventet svar:
- Lenkelag opp + DHCP (UDP, 4 steg) → IP, gateway, DNS.
- ARP for å finne MAC til default gateway.
- DNS (UDP, port 53) for å slå opp mailserver.
- SMTP (TCP) til avsenders mailserver, så server-til-server til mottakers domene.
- Mottaker leser via HTTPS (webmail) eller IMAP/POP3.
Hvorfor sannsynlig igjen: Eks 3 var siste eksamen denne kom på, og det å «binde alle lag sammen» er nøyaktig den typen oppgave fagstaben elsker når Wireshark-spørsmål er fjernet. Det fyller hullet etter de manglende trace-poengene.
Symmetrisk vs offentlig nøkkel — anvendelse 90 %
Eks3 · Eks4 · Ø4/Ø5 T3, T4To-tre delspørsmål:
- N(N−1)/2 vs 2N-utregning — for N=15 → 105 symmetriske nøkler, 30 (eller 15 par) offentlige nøkler.
- Når brukes hva (rask vs treg, nøkkeldistribusjonproblem).
- Eventuelt digital signatur eller sertifikat-prinsippet (Eks 4 hadde dette).
Veldig sterkt signal: Øving 4 og 5 dupliserer eksakt denne formuleringen — fagstaben har gitt deg svaret to ganger. Det dukker opp på eksamen.
CRC-beregning 70 %
Eks4 Q3.1 · Ø3 T5, T6Gitt generator G og data D: utfør modulo-2-divisjon, returner rest = CRC.
- Legg til
length(G) − 1nuller bak D. - XOR-divisjon med G (skift G under leftmost 1, XOR, gjenta).
- Resten er CRC. Send
D || CRC.
Bet: Øving 3 har dette to ganger med ulike G-verdier. Fagstaben øver det opp nettopp fordi de planlegger å spørre om det — øving 3 oppgave 6 har også et ikke-trivielt G på 5 bit. Det blir testet.
CSMA / CSMA-CD-tidslinje 65 %
Eks1 Q1.4.3-4 · Eks3 Q7Gitt 6 ankomsttider og forplantningstid (typisk 0,2 t.u.) — avgjør hvilke pakker som lykkes før t=5. Forskjellen mellom CSMA uten CD (kollidende noder fortsetter) og CSMA/CD (avbryter umiddelbart, men siste bit bruker fortsatt 0,2 å nå alle).
4-noder trådløs A↔B↔C↔D 50 %
Eks1 Q1.4.7 · Eks2 Q5Tre underspørsmål: maks rate C→A alene (0,5 msg/slot uten ACK, 0,25 med); A→B + D→C parallelt (2 msg/slot); A→B + C→D parallelt (1 msg/slot — interferens). ACK-varianten halverer ratene.
Lavere sannsynlighet: Var ikke på Eks 3 eller Eks 4. Hvis den kommer, er den nesten ord-for-ord lik tidligere — så hvis du har 30 minutter til overs, pugg den.
Cæsar-cipher 45 %
Eks3 (15 p)Kod og/eller dekod en kort setning med gitt k. Sett opp alfabetet (A=0, …, Z=25), bruk (x + k) mod 26. Vis utregningen.
Risiko: Eks 3 brukte 15 poeng på dette. Hvis fagstaben gjentar den eksakte oppgaven, er det stor uttelling for liten innsats. Men det er ikke i øvingene denne gangen — det reduserer sannsynligheten noe.
Per kapittel
Tema-prognose kapittelvis
For hvert pensumkapittel: hva er den mest sannsynlige eksamensoppgaven, hvor mye veier den, og hvilken øving peker på den?
Kapittel 1 — Intro og forsinkelse
Pakke- vs kretskobling + forsinkelse 95 %
Ø1 T1, T3Forventning: én flervalg om kretskobling vs pakkekobling (typisk: «kretskobling kan garantere båndbredde» = sann; «pakkekobling deler bedre ressurser» = sann), pluss én regnestykk om end-to-end-forsinkelse. Til sammen 5–8 poeng.
Hva fra øving 1 peker hit: T1 (sant/usann om kretskobling), T3 (formel for total forsinkelse), T2 (lagdeling). Tre av åtte øvingsoppgaver er fra kap 1 — det forteller noe om vekten.
Kapittel 2 — Applikasjonslaget
HTTP, web-cache, DNS-RR 90 %
Ø1 T4, T5Tre faste oppgavetyper: (1) HTTP-flervalg om persistente forbindelser / hva en GET utløser, (2) DNS-spørsmål om RR-format (Name, Value, Type, TTL) og hierarkiet, (3) sockets-konsept (accept() som lager ny socket per klient).
Tilleggsbet: e-post-scenario (HTTP/SMTP/IMAP-kjede) — som diskutert i Del II har den ~75 % sannsynlighet å komme tilbake.
Kapittel 3 — Transportlaget
UDP/TCP-tjenester + TCP-mekanikk 95 %
Ø1 T6, T7, T8Helt sikre: UDP/TCP-påstander (Del I, 4–5 påstander), TCP-segmentnummer-aritmetikk (Ø1 T7 — «første segment seq=81, neste seq=121, hvor mange byte i første?» → 40 byte), og Internet checksum (Ø1 T6 — én operasjon).
Mulig overraskelse: TCP 3-veis håndtrykk var ny på Eks 4 (aug-21) — den kommer kanskje tilbake i 2026 som «forklar SYN/SYN-ACK/ACK kort».
Kapittel 4 — Nettverkslaget
Subnetting + DHCP + ICMP 99 %
Ø2 T2–T7Det største poengkapitlet — forvent 18–25 poeng totalt:
- Stor subnetting-oppgave (10–17 p) — se Del II.
- IP-binær-konvertering (Ø2 T2-formatet) — typisk 2 p flervalg.
- NAT eller longest prefix match — én av dem (Ø2 T4 stiller LPM).
- DHCP- og ICMP-påstander — som Del I.
- IPv4 vs IPv6 — flow label-spørsmålet.
Bet: Øving 2 har seks oppgaver fra dette kapitlet — det er en glasklar peker på vekten.
Kapittel 5 — Kontrollplanet (begrenset pensum)
Kun ICMP-spørsmål 25 %
Pensum: 5.1, 5.2-intro, 5.6Pensumavgrensningen er hard: 5.1 (intro, allerede dekket av kap 4), 5.2 uten 5.2.1/5.2.2 (rutingalgoritmer på et veldig overordnet nivå), og 5.6 ICMP. Det betyr at ruting-detaljer (Distance Vector, Link State) ikke er pensum.
Forvent maks én ICMP-påstand i en sant/usann-blokk — det er allerede dekket i kap 4-prognosen over.
Kapittel 6 — Lenkelaget
Svitsj/ARP/CRC/2D-paritet 90 %
Ø3 T1, T2, T3, T5, T6- 2D-paritet — flervalg, hvilken matrise er gyldig (Ø3 T1).
- IP vs MAC + DNS vs ARP — to korte sant/usann (Ø3 T2, T3).
- CRC-beregning — to varianter i øvingen (Ø3 T5, T6) — sannsynlig at én form blir åpen oppgave.
- Linjesvitsj-virkemåte (self-learning, plug-and-play) — kom på Eks 4.
Kapittel 7 — Trådløst
CSMA/CA + RTS/CTS + skjult terminal 85 %
Ø3 T4, T7, T8, T9, T10- CSMA/CD-påstander (Ø3 T4) — random backoff er nøkkelen.
- Skjult terminal + RTS/CTS — par i en sant/usann-blokk (Ø3 T7, T8).
- 4G vs 5G (Ø3 T9) — middels sannsynlig som flervalg, men husk: 5G har høyere peak bitrate, høyere frekvenser (ikke lavere).
- SNR vs BER vs modulasjon (Ø3 T10) — typisk én sant/usann-påstand.
Mindre sannsynlig: 4-noder A↔B↔C↔D-oppgaven — den var på Eks 1 og 2, men ikke 3 eller 4. Likevel et godt vedd om man har tid.
Kapittel 8 — Sikkerhet (utvalg)
Kryptoegenskaper, nøkler, Trudy 95 %
Ø4 T1–T5 · Ø5 T1–T5Pensumavgrensningen er konkret: 8.1 (network security), 8.2 (kryptografi uten RSA-detaljer), 8.3 (integritet/digital signatur), 8.5.1 (sikker e-post), 8.6 (TLS), 8.7.1 (IPsec/VPN), 8.8 (Wi-Fi/4G-5G-sikkerhet), 8.9.1 (brannmurer).
Forvent 5–10 poeng spread over:
- Sant/usann om sikkerhetsegenskaper (Ø4/Ø5 T1, T2).
- Symmetrisk vs offentlig nøkkel + N(N−1)/2 (Ø4/Ø5 T3, T4).
- Trudys handlinger (avlytte, endre, slette, sette inn) — Ø4/Ø5 T5.
- Brannmur — hovedformål (blokkere uautorisert tilgang, ikke kryptere).
Mulig stor oppgave: Cæsar-cipher (15 p på Eks 3) eller digital signatur-prosessen (ny på Eks 4). Cæsar har høyere odds for retur — det er det letteste å «gjenbruke».
Kapittel 9 — Multimedia (7. utg., utvalg)
Streaming + playout-buffer 75 %
Ø4 T6, T7, T8 · Ø5 T6, T7, T8Pensum: 9.1 (intro), 9.2 (stored video), 9.3 (VoIP), 9.4 + 9.4.1 RTP (men ikke 9.4.2 SIP).
- Playout-buffer (Ø4/Ø5 T6, T7) — gitt at klient starter avspilling ved t1+Δ eller t1+2Δ, hvilke blokker ankommer i tide? Standard pensumoppgave fra fig 9.x.
- HTTP-streaming vs UDP (Ø4/Ø5 T8) — TCP-pålitelighet og brannmur-passering vs lavere overhead.
Ikke pensum: SIP, mobilitet, CDN-detaljer utover «mange kopier geografisk spredt».
Negative prediksjoner
Hva kommer ikke?
Like nyttig som å vite hva som kommer, er å vite hva du ikke skal bruke tid på. Disse er enten eksplisitt fjernet, ute av pensum, eller har historisk null-frekvens.
Wireshark-spørsmål 0 %
eks_info.md · eksplisittEksplisitt utelatt på årets eksamen. Det betyr at trace-lesing — sekvensnumre fra fanget pakke, klient/server fra IP/port-mønster — ikke er kandidat. Hopp helt over Eks 2 oppgave 3 om du møter den i øvingsmateriellet.
RSA-utregning, BitTorrent, CDMA, Bluetooth, SDN 0 %
pensum.md · eksplisitt utelattDisse er fjernet fra pensum:
- RSA-detaljer (s. 650–654 i Kurose 8. utg) — kan komme som navndropp men ikke regnes på.
- BitTorrent (kap 2.5, s. 170–173).
- CDMA (kap 7.2.1) — kan likevel komme som distraktor i koble-oppgave.
- Bluetooth (kap 7.3.6).
- SDN / Generalized Forwarding (kap 4.4).
- Middleboxes (kap 4.6).
- VLAN, Link Virtualization, Data Center Networking (kap 6.4.4–6.6).
- Mobilitetshåndtering (kap 7.5–7.7).
- SIP (kap 9.4.2).
- Distance Vector / Link State i detalj (kap 5.2.1–5.2.2).
- ECN og delay-based congestion control (kap 3.6.1, 3.7.2).
Detaljerte ruteralgoritmer (Dijkstra, Bellman-Ford) ~3 %
Pensum-grenselandSelv om kapittel 5.2 er nevnt som pensum, er kun introduksjonen det — ikke 5.2.1 (link-state) eller 5.2.2 (distance-vector). Forvent maksimalt en konseptuell sant/usann-påstand om at «sentralisert ruting bruker komplett graf» (Ø2 T3 e/f) — ikke et regnestykke.
Detaljert TCP-tilstandsdiagram 15 %
Ikke i øvingene · sjelden i eksFIN-WAIT, TIME-WAIT-tilstandene er pensum men har ikke kommet på de fire siste eksamenene. Lavt vedd — lær 3-veis håndtrykket grundig, og kall det godt.
Strategi
Hvordan spille oddsen — taktisk lesing
Hvis du har 40 timer igjen til eksamen, allokér dem etter sannsynligheter, ikke etter pensum-volum. En grov fordeling som matcher prognosen over.
Anbefalt tidsfordeling
- 15 timer — Topp 10-temaene (drill flashcards i må-kunne, regn 5 subnetting-oppgaver fra hodet, gjør Ø1 T6/T7 raskt).
- 8 timer — Kapittel 4 dypdykk (subnetting, NAT, longest prefix match, DHCP/ICMP-påstander).
- 6 timer — Sikkerhet og kapittel 8/9 (kryptotyper, Trudy, playout-buffer, Cæsar steg-for-steg).
- 5 timer — Lenkelag og trådløst (CRC, 2D-paritet, RTS/CTS, CSMA-tidslinje).
- 4 timer — Scenario-/protokollkjede (e-post-kjeden, ende-til-ende fra DHCP til IMAP).
- 2 timer — Eksamensformat (les øvingseksamenene minst én gang under tidspress).
Hvorfor ikke jevnt over alle 9 kapitler: Kapittel 1 og 5 har samlet sett ~12 % av poengene. Å bruke 1/9 = 11 % av tiden på dem er nesten riktig, men kapittel 4 alene har ~20 % av poengene — det rettferdiggjør en større tidsbit.
Eksamens-dagen (4 timer)
- Først 5 min: Skriv på kladd:
(N+P−1)·L/R,2^(32−x)−2,N(N−1)/2, port 80/25/53/443, DNS-RR-format. - 30 min: Hele Del I i ett strekk — ikke heng på noen oppgave. Kryss av det du er sikker på, marker tvilstilfeller med ?, gå videre.
- 2,5 timer: Del II — start med subnetting (mest poeng per minutt), ta forsinkelsesregning og scenario-oppgave før de kreative oppgavene. Cæsar/CRC-oppgaver er raske hvis du har kontrollen — gjør dem nest sist.
- 20 min: Tilbake til ?-merkene fra Del I.
- 10 min: Sjekk at alle ruter med tall er regnet, og at du har skrevet begrunnelse på åpne oppgaver (ofte halve poenget).
Hvor du vinner mest tid
- Internaliser «UDP gir IKKE … TCP gir IKKE …»-listen. 5 påstander à 1 poeng på 30 sekunder.
- Ha subnetting-mønsteret automatisert. «/29 → maske 248 → 6 brukbare verter» skal komme uten utregning.
- Kjenn protokollkjeden DHCP → ARP → DNS → SMTP utenat. Det er 15 poeng som faller hvis fagstaben gjenbruker scenarioet fra Eks 3.
- Skriv begrunnelse alltid. Selv ved feil regnesvar gir delpoeng for riktig oppsett.
Realistisk poengmål: Hvis du behersker Topp 10-tabellen + kap 4-blokken, ligger 60–70 poeng på bordet før du har sett de 30 % minst sannsynlige oppgavene. Eksamen handler ikke om å kunne alt — den handler om å treffe det som blir spurt om.
Drill · Topp 10-tema
Drill det høyt sannsynlige
Cirka 50 kort som dekker alle Topp 10-tema fra prognosen over. Hvert kort er selvbærende — du skal kunne svare uten å bla tilbake. Klikk for å snu, ← / → for å bla, mellomrom for å snu, R for å shuffle.
1 / 1
-
Hvilke tjenester gir UDP applikasjonen?
Gir: Best effort-levering (datagram kan tapes, omrokkeres, dupliseres) og portbasert multipleksing. Lite header (8 byte), ingen oppkobling.
Gir IKKE: Pålitelighet, flytkontroll, overbelastningskontroll, gjennomstrømningsgaranti, sanntidslevering.
-
Hvilke tjenester gir TCP som UDP ikke gir?
Pålitelig, in-order bytestrøm (gjenoverføring ved tap), flytkontroll (mottakers
rwnd) og overbelastningskontroll (cwnd, slow start, AIMD).TCP gir derimot ikke båndbreddegaranti eller sanntidsgaranti — det er en typisk feilkrysslapp på eksamen.
-
Forskjellen mellom flow control og congestion control i TCP?
Flow control: mellom sender og mottaker. Beskytter mottakers buffer. Styres av
rwnd-feltet i ACK.Congestion control: mellom sender og nettverket. Beskytter rutere fra overbelastning. Styres av
cwnd(slow start, AIMD, fast recovery).Klassisk eksempel: «A sender 1 Gbps, B leser 600 Mbps» → rwnd → 0, sender stopper. Det er flow control, ikke congestion.
-
Hvilken transportprotokoll bruker DNS, DHCP, SMTP, HTTP, HTTPS, IMAP?
- DNS: primært UDP (port 53), TCP for store svar / soneoverføring.
- DHCP: UDP (port 67/68).
- SMTP: TCP (port 25, eller 465/587 for submit).
- HTTP: TCP (port 80).
- HTTPS: TCP (port 443) — HTTP over TLS.
- IMAP: TCP (port 143). POP3: TCP (110).
Tommelfingerregel: pålitelighetskrevende = TCP, små/sanntid = UDP.
-
Nevn minst tre fordeler ved UDP over TCP i visse applikasjoner.
- Ingen oppkoblingsforsinkelse (ingen 3-veis håndtrykk).
- Mindre header-overhead (8 byte vs 20 byte).
- Ingen tilstand på server → kan håndtere flere klienter.
- Ingen retransmisjon → bedre for sanntid (VoIP, spill) der gammel data er ubrukelig.
- Applikasjonen styrer selv hva som skal skje ved tap.
-
To segmenter sendes med TCP fra A til B. Første har
seq=81, andre harseq=121. Hvor mange byte data var i første segment?40 byte.
TCP-sekvensnumre teller byte. Andre segments seq = første seq + antall byte i første.
121 − 81 = 40. -
Formelen for overføringsforsinkelse for én pakke?
d_trans = L / R— pakkestørrelsen i bits delt på link-raten i bits/s.Felle: hvis L er gitt i byte, gang med 8 først.
-
En pakke på 8000 bits sendes over en lenke med rate 100 Mbps. Hva er overføringsforsinkelsen?
d_trans = 8000 / (100·10⁶) = 8·10⁻⁵ s = 80 µs. -
Hva er forskjellen mellom overføringsforsinkelse og utbredelsesforsinkelse (propagation delay)?
Overføring: tiden for å skyve alle bits ut på lenken —
L/R. Avhenger av pakkestørrelse og linkrate.Utbredelse: tiden for én bit å reise fra én ende til den andre —
d/s(lengde / propagasjonshastighet, typisk ~2·10⁸ m/s i fiber). Avhenger av fysisk avstand, ikke pakkestørrelse. -
To verter er koblet via én store-and-forward-svitsj. Begge lenker er 100 Mbps. Pakken er 10 000 bits. Total forsinkelse (uten kø, prosessering, propagering)?
L/R₁ + L/R₂ = 10 000/10⁸ + 10 000/10⁸ = 100 µs + 100 µs = 200 µs.Hvorfor ikke
L/(R₁+R₂): svitsjen må motta hele pakken før den kan starte å sende videre — derfor adderes L/R per lenke. -
P pakker sendes back-to-back gjennom N store-and-forward-rutere. Alle lenker har rate R og hver pakke er L bits. Hva er minimum ende-til-ende-tid?
(N + P − 1) · L/R.Intuisjon: Første pakke bruker
N·L/Rfor å nå destinasjonen. Hver av de neste (P−1) pakkene ankommer én L/R senere — pipelining. Spesialtilfeller: P=1 →N·L/R; N=1 →P·L/R. -
Forklar hva en pakke møter på vei gjennom en ruter — de fire forsinkelseskomponentene.
- Prosesseringsforsinkelse — tid å lese header, sjekke bitfeil, slå opp utport.
- Køforsinkelse — venting i ut-kø bak andre pakker. Variabel.
- Overføringsforsinkelse —
L/Rfor å sende alle bits ut. - Utbredelsesforsinkelse —
d/slangs lenken.
-
Klient-server filfordeling: en fil på F = 10 Gbit sendes til N = 100 klienter. Server uplink
u_s = 1 Gbps, hver klient nedlastingd_i = 200 Mbps. Hva er minimum tid?1000 s.
Formel:
D = max(N·F/u_s, F/d_min)- Server-sending:
100·10/1 = 1000 s. - Tregeste klient:
10/0,2 = 50 s.
Maks = 1000 s. Server er flaskehalsen.
- Server-sending:
-
Hvilken socket-type brukes for TCP og hvilken for UDP?
- TCP:
socket(AF_INET, SOCK_STREAM)— bytestrøm, oppkobling. - UDP:
socket(AF_INET, SOCK_DGRAM)— datagram, ingen oppkobling.
- TCP:
-
Hva gjør
accept()på en TCP-server-socket?Blokkerer til en klient kobler opp, og returnerer en ny socket dedikert til den ene klientforbindelsen. Den opprinnelige lyttesocketen fortsetter å ta i mot nye oppkoblinger.
Konsekvens: server med K aktive TCP-forbindelser har K + 1 sockets totalt (1 lyttende + K forbindelses-sockets).
-
En webserver har 5 aktive TCP-forbindelser på port 80. Hvor mange sockets bruker serverprosessen?
6 sockets: 1 lyttende «welcoming socket» + 5 forbindelses-sockets (én per klient, opprettet av
accept()).Hvorfor: hver TCP-forbindelse identifiseres unikt av 4-tuple (kilde-IP, kilde-port, dest-IP, dest-port). Selv om alle 5 deler server-port 80, har de ulik klient-IP/port.
-
En UDP-server har port 25565. Tre klienter (B, C, D) sender hver sitt UDP-segment med dest-port 25565. Hvor mange sockets trenger serveren?
1 socket.
UDP multiplekser på (dest-IP, dest-port) alene — alle innkommende segmenter til samme port havner i samme socket. Applikasjonen ser kilde-IP/port via
recvfrom()og må selv huske hvem som skrev hva.Felle: «Host A kan ikke vite at segmentene kom fra to forskjellige hoster» — usann, kilde-IP/port leveres til app-laget.
-
Forklar forskjellen mellom ServerSocket og ConnectionSocket i TCP.
ServerSocket: den åpne lytte-porten serveren bruker for å ta i mot nye oppkoblingsforespørsler. Lever hele serverets levetid.
ConnectionSocket: opprettes av
accept()for én spesifikk TCP-forbindelse. Brukes til å sende/motta data under den forbindelsens levetid, og lukkes når forbindelsen er ferdig. -
Hvorfor må TCP-server gjøre
accept()per klient, mens UDP-server bare har én socket?TCP er forbindelsesorientert — hver klient har en egen tilstand (sekvensnumre, vinduer, buffere). Det modelleres med en egen socket.
UDP er tilstandsløs — hvert datagram håndteres uavhengig. Én socket holder unna for alle klienter.
-
Hva identifiserer en TCP-forbindelse unikt?
4-tuple:
(kilde-IP, kilde-port, dest-IP, dest-port).Derfor kan tusen klienter til samme webserver dele server-port 80 uten konflikt — kilde-IP/port skiller dem.
-
Hva betyr encapsulation (kapsling) i protokollstakken?
Hvert lag legger sin egen header (og noen ganger trailer) rundt data fra laget over, og behandler hele resultatet som «payload» for sitt eget lag.
Application data → +TCP-header = segment → +IP-header = datagram → +lenkelag-header/trailer = ramme → bits på fysisk lenke.
-
Nevn de fem lagene i TCP/IP-modellen og en typisk protokoll i hvert.
- Applikasjon: HTTP, SMTP, DNS, FTP.
- Transport: TCP, UDP.
- Nettverk: IP, ICMP.
- Lenke: Ethernet, Wi-Fi (802.11), ARP.
- Fysisk: kabling, signaler, modulasjon.
-
Hvilket lag tilhører HTTP, TCP, UDP, IP, ICMP, ARP, Ethernet?
- HTTP: applikasjonslag.
- TCP, UDP: transportlag.
- IP, ICMP: nettverkslag (ICMP bæres i IP, men er fortsatt nettverkslag — ikke transport).
- ARP: regnes som lenkelag — kobler IP til MAC.
- Ethernet, Wi-Fi: lenkelag.
-
Hvis et IP-datagram krysser 5 rutere mellom kilde og destinasjon, over hvor mange lenkelag-grensesnitt reiser det?
12 grensesnitt (én ut på kilde, to per ruter inn+ut, én inn på destinasjon = 1 + 5·2 + 1 = 12).
Felle: ramme-headeren byttes ut for hver lenke (ulik MAC), men IP-datagrammet er det samme hele veien.
-
Konvertér IP-adressen 173.194.41.129 til 32-bits binær.
10101101 11000010 00101001 10000001173 = 128+32+8+4+1 = 10101101. 194 = 128+64+2 = 11000010. 41 = 32+8+1 = 00101001. 129 = 128+1 = 10000001.
-
Generell formel: hvor mange brukbare verter i et /x subnett?
2^(32−x) − 2«−2» fordi nettverksadressen (alle vertsbits = 0) og broadcast-adressen (alle vertsbits = 1) ikke kan tildeles en host.
-
Pugg vertstabellen: brukbare verter i /24, /25, /26, /27, /28, /29, /30.
- /24 → 254
- /25 → 126
- /26 → 62
- /27 → 30
- /28 → 14
- /29 → 6
- /30 → 2
Mønster:
2^(32−x) − 2. -
Gitt IP
192.168.2.108og maske/29. Hva er subnett-adressen, og hva er broadcast-adressen?Subnett: 192.168.2.104. Broadcast: 192.168.2.111.
108 = 01101100. /29-maske siste oktett = 11111000 (= 248). AND → 01101000 = 104. Range 104–111: subnett 104, brukbare 105–110, broadcast 111.
-
Hva er broadcast-adressen til
172.18.16.0/21?172.18.23.255
/21 → 21 nett-bits → 11 vertsbits. Tredje oktett: 16 = 00010|000. Vertsbits = 3 LSB av 3. oktett + hele 4. oktett. Sett alle = 1 → 00010|111 = 23 i 3. oktett, 255 i siste.
-
Du har blokken
208.27.1.0/22og må lage minst 12 subnett. Hvor mange brukbare verter får hvert subnett?62 verter per subnett.
/22 har 10 vertsbits. For ≥12 subnett trengs
2⁴ = 16 ≥ 12→ 4 ekstra nettbits → /26. Vertsbits = 32 − 26 = 6. Brukbare =2⁶ − 2 = 62. -
I subnettet
223.1.3.0/29— hvilke av disse adressene kan ikke tildeles en host? a) 223.1.3.6 b) 223.1.3.2 c) 223.1.3.16 d) 223.1.2.6 e) 223.1.3.7Ikke brukbare: c, d, e (og 223.1.3.0 hvis det var med).
- c) 223.1.3.16: utenfor /29-blokken (dekker bare 0–7).
- d) 223.1.2.6: feil tredje oktett — annet subnett.
- e) 223.1.3.7: broadcast for blokken (siste adresse).
- a, b: brukbare host-adresser i 0–7 området.
-
Du har et router-grensesnitt med prefiks
129.241.56/21. Subnett 1 trenger 1000 hosts; subnett 2 og 3 trenger hver 500 hosts. Foreslå tre adresser a.b.c.d/x.129.241.56.0/22, 129.241.60.0/23, 129.241.62.0/23
- 1000 hosts → trenger ≥10 vertsbits → /22 → 2¹⁰−2 = 1022 hosts. Range 56–59 (3. okt).
- 500 hosts → trenger ≥9 vertsbits → /23 → 2⁹−2 = 510 hosts. Første: 60–61. Andre: 62–63.
-
Hvilke private IP-blokker finnes (RFC 1918), og hva er
127.0.0.0/8?10.0.0.0/8— klasse A privat (16 mill. adresser).172.16.0.0/12— klasse B privat.192.168.0.0/16— klasse C privat (typisk hjemmenett).127.0.0.0/8— loopback, alltid 127.0.0.1 = «meg selv».169.254.0.0/16— link-local, brukes når DHCP feiler.
-
Hva er hovedoppgaven til DNS, og hvilke to fundamentale komponenter består det av?
Hovedoppgave: «directory service» — oversetter hostnames (f.eks.
www.ntnu.no) til IP-adresser.- En distribuert database implementert i et hierarki av DNS-tjenere.
- En applikasjonslags-protokoll som lar hosts spørre databasen (typisk over UDP port 53).
-
Hva er formatet til en DNS Resource Record (RR), og hva betyr de viktigste typene?
Format:
(Name, Value, Type, TTL).- A: Name = hostname, Value = IPv4.
- AAAA: IPv6-adresse.
- NS: Name = domene, Value = autoritativ navneserver.
- CNAME: Name = alias, Value = kanonisk hostname.
- MX: Name = domene, Value = mailserver.
-
Beskriv de tre nivåene i DNS-hierarkiet.
- Root-DNS-tjenere: 13 logiske tjenere på Internett (hver er egentlig et nett av replikerte servere for redundans/sikkerhet).
- Top-Level Domain (TLD): ansvarlig for toppdomene som
com,org,net,edusamt landkoder somno,uk,fr. - Autoritative DNS-tjenere: hver organisasjon med offentlige hosts har sine egne records (typisk primary + secondary).
-
Hva ville være problemet med å erstatte hierarkisk DNS med én sentral server?
- Single point of failure: serveren faller, hele Internett påvirkes.
- Trafikk-overload: én server må håndtere alle DNS-queries globalt.
- Avstand: queries fra fjerne klienter får høy forsinkelse.
- Vedlikehold: upraktisk og feilutsatt å holde records for alle Internett-hosts.
-
Du setter opp en ny webserver med eget unikt domenenavn. Beskriv kort prosessen for å få info inn i DNS.
- Bruk en registrar. Registraren sjekker at domenet er unikt.
- Oppgi navn og IP til primary og secondary autoritative DNS-tjenere.
- Registraren legger en NS-record + A-record for hver autoritative tjener inn i relevant TLD-tjener.
- Du legger selv en A-record for webserveren og en MX-record for mailserver i dine egne autoritative DNS-tjenere.
-
Sant eller usant: «Kretssvitsjede nett kan garantere ende-til-ende-båndbredde for varigheten av en samtale, mens pakkesvitsjede typisk ikke kan det.»
Sant.
Kretssvitsjing reserverer ressurser per forbindelse (TDM/FDM-slots). Pakkesvitsjing deler lenkene statistisk — pakker konkurrerer om kapasitet i kø, og det finnes ingen reservasjon.
-
Hva betyr store-and-forward i en pakkesvitsj eller ruter?
Svitsjen mottar hele pakken i en buffer før den kan begynne å sende den videre på neste lenke. Det innfører
L/Rekstra forsinkelse per ruter.Alternativ: «cut-through» — start å sende ut etter at headeren er lest. Brukes i noen høy-ytelses-svitsjer, men ikke standard for IP-rutere.
-
En fil på 1400 KB sendes over et linjesvitsjet nett som krever 300 ms oppsett. Stien går over 5 lenker à 1 Mbps. Hvor lang tid tar det minst?
11,5 sekunder.
Linjesvitsj: én dedikert krets ende-til-ende. Overføringstid teller bare på sendersiden, ikke per lenke.
1400·1024·8 / 10⁶ ≈ 11,2 s+ 0,3 s oppsett = 11,5 s.(Propagasjon ekskludert siden lenkelengde ikke er gitt.)
-
Hvilke er ønskede egenskaper for sikker kommunikasjon?
- Konfidensialitet (kun mottaker kan lese).
- Meldingsintegritet (mottaker oppdager om innhold er endret).
- Endepunkt-autentisering (sender er den han utgir seg for).
- Operasjonell sikkerhet (tilgjengelighet, beskytte infra mot DoS osv.).
Felle: «Public key cryptography» er en teknikk, ikke en egenskap. «Høy båndbredde» er aldri en sikkerhetsegenskap.
-
15 personer skal kommunisere parvis konfidensielt med symmetriske nøkler. Hvor mange unike nøkler trengs?
105 nøkler.
Formel:
N(N−1)/2. For N=15:15·14/2 = 105.Hvert par må dele én unik hemmelig nøkkel.
-
15 personer bruker nå offentlig nøkkel-kryptografi parvis. Hvor mange nøkler er nødvendige?
30 nøkler (ett par per person: én privat + én offentlig).
Det er motivasjonen for offentlig nøkkel: med PKI vokser nøkkelvolumet lineært (2N), ikke kvadratisk (N(N−1)/2).
-
Hvilke handlinger kan en angriper (Trudy) utføre på en kommunikasjonskanal?
Alt — derfor trengs både kryptografi og integritetsmekanismer:
- Sniffing — avlytte og lagre kontroll- og datameldinger.
- Sletting av meldinger.
- Modifikasjon av innhold.
- Innsetting av nye, fabrikkerte meldinger.
-
Forskjell mellom symmetrisk og offentlig nøkkel-kryptografi?
Symmetrisk: én delt hemmelig nøkkel for både kryptering og dekryptering (AES, DES). Rask, men nøkkeldistribusjon er problemet.
Offentlig nøkkel: nøkkelpar (offentlig + privat). Krypter med offentlig, dekrypter med privat (RSA). Løser nøkkeldistribusjon, men er ~1000× tregere.
I praksis: bruk offentlig nøkkel for å utveksle en symmetrisk session key (TLS-handshake), så symmetrisk for selve dataene.
-
Hva er hovedformålet med en brannmur?
Å blokkere uautorisert tilgang til/fra et nett ved å filtrere pakker basert på regler.
Felle: «Krypterer data» er feil — det er TLS/IPsec sin jobb. «Tilbyr VPN» er en bonus, ikke hovedformålet.
-
Cæsar-cipher med k=7: kod ordet «Protect».
«Wyvalja»
Skift hver bokstav 7 plasser fram (mod 26): P→W, r→y, o→v, t→a, e→l, c→j, t→a.
Formel:
(x + 7) mod 26der A=0, B=1, …, Z=25. -
Hva er meldingsintegritet, og hvordan forsterkes den med en MAC?
Meldingsintegritet: mottaker kan oppdage om meldingen — kryptert eller ikke — er endret i transit.
MAC (Message Authentication Code): kryptografisk hash av meldingen kombinert med en delt hemmelig nøkkel. Bare partene som kjenner nøkkelen kan lage en gyldig MAC, så endringer eller fabrikkering avsløres.
-
På hvilket lag opererer en svitsj, og hvilke adresser ser den på?
Lag 2 (lenkelaget). Videresender rammer basert på MAC-adresser.
Felle: «Svitsjer kobler nett, rutere kobler enheter» — feil. Det er motsatt: svitsj kobler enheter innen et nett, ruter kobler ulike nett.
-
På hvilket lag opererer en ruter, og hvilke adresser ser den på?
Lag 3 (nettverkslaget). Videresender datagram basert på IP-adresser, etter oppslag i forwarding-tabellen (lengste prefiks-match).
Ruter har sin egen MAC og IP per grensesnitt — i motsetning til svitsj som er transparent (har verken).
-
Hva er ARP (Address Resolution Protocol) og når brukes det?
ARP oversetter en IP-adresse til en MAC-adresse i samme lokale subnett.
Når en host vil sende til neste hopp (default gateway eller en host i samme subnett), må den vite MAC-en for å bygge Ethernet-rammen. ARP-tabellen i hver host/ruter bufrer mappingen med en timeout.
Begrensning: ARP fungerer bare innen subnett — for IP utenfor subnettet ARP-er hosten gateway-IP.
-
Forklar hvordan en linklags-svitsj bygger og bruker switch-tabellen sin (self-learning).
- Når en ramme ankommer, leses kilde-MAC. Svitsjen lagrer (kilde-MAC, inn-port, tidspunkt) — det er hvordan den lærer hvor folk er.
- For dest-MAC: slå opp i tabell.
- Ikke i tabell → broadcast til alle porter unntatt inngang.
- I tabell, peker mot inngangsport → drop (mottaker er på samme segment).
- I tabell, annen port → send dit.
- Oppføringer slettes etter timeout — så tabellen holdes dynamisk og plug-and-play.
-
Sant eller usant: «Både IP- og MAC-adresser trengs for kommunikasjon over Internett, og IP kan endres mens MAC er konstant.»
Sant.
- IP-adresser brukes til ende-til-ende-ruting på lag 3.
- MAC-adresser brukes til lokal levering på lag 2 — bare innen ett subnett.
- IP kan endres når en enhet flytter til et annet nett (DHCP); MAC er fastbrent i NIC-en.
-
Hva er skjult terminal-problemet i trådløse nett?
To noder (A og C) kan ikke høre hverandre, men er begge innen rekkevidde av en tredje (B). Når A og C sender til B samtidig, ser de ingen «opptatt»-signal og kolliderer hos B — uten å vite det.
Standard CSMA hjelper ikke fordi den «lytter før send»-mekanikken bare ser sendinger fra naboer.
-
Hva er RTS/CTS for, og hvilket problem løser det?
RTS (Request To Send) sendes fra avsender til mottaker; CTS (Clear To Send) returnerer fra mottaker. Når naboer hører CTS, holder de seg stille i den varigheten.
Problem som løses: skjult terminal — selv om to sendere ikke hører hverandre, hører de begge mottakerens CTS og avstår fra å sende samtidig.
Felle: RTS/CTS eliminerer ikke alle kollisjoner (RTS-pakkene kan fortsatt kollidere), men dramatisk reduserer dem.
-
Forskjell mellom CSMA/CD og CSMA/CA?
CSMA/CD (kabelnett, Ethernet): «Carrier Sense, Collision Detection». Lytt før send; ved kollisjon — avbryt umiddelbart, send jam-signal, vent random backoff.
CSMA/CA (WiFi 802.11): «Carrier Sense, Collision Avoidance». Random backoff-teller før sending pluss IFS-mellomrom som gir prioritet til ACK/RTS/CTS. Reduserer kollisjoner, men eliminerer dem ikke.
-
Hvorfor brukes ikke CSMA/CD i WiFi?
- Signal-asymmetri: mottatt signal hos sender er typisk << eget sendt signal — kostbart å oppdage andres samtidige sending.
- Skjult terminal + fading: en kollisjon hos mottaker er ikke nødvendigvis synlig for sender.
Derfor brukes CSMA/CA + eksplisitte ACK-er: hver vellykket dataramme bekreftes, og uteblitt ACK trigger retransmisjon.
-
Maksimal effektivitet: Pure ALOHA vs Slotted ALOHA?
Pure ALOHA: ~18 % (
1/(2e)) — sender hver gang du har data, ingen synkronisering.Slotted ALOHA: ~37 % (
1/e) — start sending kun ved begynnelsen av et tids-slot.Hvorfor 2× bedre: Slotted halverer kollisjons-vinduet (kun overlapp i samme slot, ikke før+etter).