Eksamensprediksjon 12 av 12 · våren 2026

Prediksjon 12 — «Begrepskontrollen»

100 begreps­spørsmål — kun Del I, ingen regne­oppgaver. Alle fire alternativer er omtrent like lange og samme grammatiske form, så du kan ikke gjette riktig fra svar­lengden alene. Settet tester nyanser: hva ting er, ikke hvor mye. Hvis du svarer riktig her uten å ha pugget noe utenat, har du forstått pensum på begreps­nivå.

Slik leser du settet
  • Spør deg selv «hva er forskjellen?» — de fleste fellene er to begreper som ligner, der en av dem har en presis nyanse den andre ikke har (f.eks. integritet vs autentisering, flytkontroll vs kongesjons­kontroll, forwarding vs routing).
  • Husk lag-skillet: mange feller bygger på at studenter blander hvilket lag noe gjør seg gjeldende på (DNS er app-lag, ARP er lenkelag; portnumre er transport, IP er nettverk).
  • Definisjons­spørsmål er ikke «huske utenat»: hvert spørsmål kan løses ved å gå tilbake til hva begrepet faktisk løser. Hvis du ikke vet det, skriv ned ett-setnings-definisjonen før du leser alternativene.
  • Lengde-symmetri: det riktige alternativet er ikke alltid det lengste eller mest detaljerte. Vi har bevisst skrevet feile alternativer like lange og presise som det riktige.

Del I — Begrepskontroll

100 spørsmål · 1 poeng per spørsmål · 100 poeng totalt

Spørsmål 1–12 tar Kap. 1 (intro). Spørsmål 13–28 tar Kap. 2 (applikasjonslag). Spørsmål 29–42 tar Kap. 3 (transport). Spørsmål 43–55 tar Kap. 4–5 (nettverkslag/ICMP). Spørsmål 56–67 tar Kap. 6 (lenkelag). Spørsmål 68–79 tar Kap. 7 (trådløs/mobil). Spørsmål 80–94 tar Kap. 8 (sikkerhet). Spørsmål 95–100 dekker Kap. 9 (multimedia) og kryss-lag-feller.

Spørsmål 1 1 poeng Kap. 1 · Pakkesvitsjing

Hva kjennetegner pakkesvitsjing som ressurs­modell, sammenlignet med kretssvitsjing?

  • A Ressurser reserveres ende-til-ende for hele samtalens varighet
  • B Lenkerater deles statistisk; pakker fra ulike kilder kan blande seg
  • C Hver pakke følger samme forhåndsbestemte rute mellom ende­vertene
  • D Båndbredden deles i faste tids­luker uavhengig av om en sender
Vis fasit
Riktig svar: B

Statistisk multipleksing er kjernen i pakke­svitsjing — ingen forhåndsreservasjon. A og D beskriver kretssvitsjing (ressurs­reservasjon hhv. TDM). C er feil: pakker kan ta ulike ruter.

Pensum: Kap. 1 — Pakke- vs kretssvitsjing

Spørsmål 2 1 poeng Kap. 1 · Innkapsling

Når en HTTP-melding sendes med TCP og IP, hva blir IP-pakkens nyttelast?

  • A Hele HTTP-meldingen, uten noen header lagt på i transportlaget
  • B Hele TCP-segmentet, dvs. HTTP-melding pluss TCP-header
  • C TCP-segmentet med header, men minus eventuell padding lagt til
  • D HTTP-meldingen med port-feltet fra TCP plassert som første ord
Vis fasit
Riktig svar: B

Innkapsling: hvert lag legger sin header på det som leveres ovenfra. IP-pakkens nyttelast er hele TCP-segmentet (header + applikasjons­data). A hopper over TCP-laget; C og D blander felt-roller.

Pensum: Kap. 1 — Lagdeling

Spørsmål 3 1 poeng Kap. 1 · Forsinkelse

Hva skiller overførings­forsinkelse (transmission) fra propagerings­forsinkelse?

  • A Overføring er tid mellom rutere; propagering er tiden i utgangskøen
  • B Overføring er L/R (pakkestørrelse/rate); propagering er fysisk avstand/signalfart
  • C Overføring er lik for alle pakker; propagering avhenger av pakkestørrelse
  • D Overføring og propagering er to navn på samme størrelse i ulike kilder
Vis fasit
Riktig svar: B

Overføringsforsinkelse er L/R — hvor lang tid det tar å «klemme bitsene ut på lenken». Propagasjon er hvor lang tid signalet bruker fra ene enden til den andre, gitt avstand og signalhastighet. Helt uavhengige størrelser.

Pensum: Kap. 1 — Forsinkelses­komponenter

Spørsmål 4 1 poeng Kap. 1 · Trafikk­intensitet

Hvilken forsinkelses­komponent vokser kraftigst når trafikkintensiteten La/R nærmer seg 1?

  • A Behandlings­forsinkelsen — ruteren må gjøre flere oppslag
  • B Overførings­forsinkelsen — pakker blir lengre under høy last
  • C Propagerings­forsinkelsen — signalet svekkes ved kø-trykk
  • D Kø­forsinkelsen — pakker hoper seg opp bak lenkens kapasitet
Vis fasit
Riktig svar: D

Når La/R → 1 vokser kø­forsinkelsen mot uendelig (M/M/1-formel). De andre tre er enten konstante eller endres ikke med last. Pakker blir ikke lengre under last (B); signaler «svekkes ikke av kø-trykk» (C).

Pensum: Kap. 1 — Køforsinkelse og trafikkintensitet

Spørsmål 5 1 poeng Kap. 1 · End-to-end

Hva skiller en end-to-end tjeneste fra en hop-by-hop tjeneste?

  • A Hop-by-hop ytes lokalt mellom nabonoder; end-to-end ytes mellom de to ende­vertene
  • B End-to-end gjelder kun pålitelig levering; hop-by-hop kun bitfeil­håndtering
  • C Hop-by-hop krever at alle rutere kjenner ende­vertenes IP-adresse
  • D End-to-end er identisk med rute­operasjoner i nettverkslaget
Vis fasit
Riktig svar: A

End-to-end: kun de to endene snakker (TCP, TLS). Hop-by-hop: hver lenke gjør jobben lokalt (lenkelag-CRC, MAC-svitsjing). De andre alternativene blander roller eller er feil.

Pensum: Kap. 1 — Tjeneste-modell og lagdeling

Spørsmål 6 1 poeng Kap. 1 · Throughput

Den viktigste forskjellen mellom «båndbredde» og «throughput» er at...

  • A båndbredde måles i bits-per-sekund mens throughput måles i bytes-per-sekund
  • B båndbredde er nominell maks-kapasitet; throughput er faktisk leveranse­hastighet
  • C båndbredde brukes ved fil­overføring; throughput brukes for sanntid
  • D båndbredde gjelder fiber­lenker; throughput gjelder kun radio­lenker
Vis fasit
Riktig svar: B

Båndbredde = lenken sin nominelle rate (det den «kan»). Throughput = det du faktisk får levert ende-til-ende, begrenset av flaskehalsen og delt med andre. Begge kan måles i bps.

Pensum: Kap. 1 — Throughput

Spørsmål 7 1 poeng Kap. 1 · Best-effort

At IP er en «best-effort»-tjeneste betyr at...

  • A IP gjør sitt beste for å garantere lav forsinkelse, men ikke pakketap
  • B IP forsøker å levere, men gir ingen garantier for levering, rekkefølge eller forsinkelse
  • C IP leverer i rekkefølge, men kan tape pakker hvis ruter er overbelastet
  • D IP garanterer levering så lenge avsenderen velger riktig fragmenterings­størrelse
Vis fasit
Riktig svar: B

«Best-effort» er definert som ingen garantier i noen retning. Pakker kan tapes, omstokkes, dupliseres, forsinkes vilkårlig. A, C og D smugler inn garantier som ikke finnes.

Pensum: Kap. 1 — Tjenestemodell

Spørsmål 8 1 poeng Kap. 1 · Aksessnett

Hva skiller «aksessnett» fra «nettverkets kjerne» (network core)?

  • A Aksessnett er fysiske lenker som knytter ende­verter til første ruter; kjernen er nettet av sammenkoblede rutere
  • B Aksessnett er internt i et selskap; kjernenettet er det offentlige Internett globalt
  • C Aksessnett bruker kobber­kabel; kjernenettet bruker uten unntak optisk fiber
  • D Aksessnett betjener kun klient­hoster; kjernenett betjener kun servere
Vis fasit
Riktig svar: A

Aksessnett = «første hopp» (DSL, kabel, fiber, WiFi, 4G/5G). Kjernen = ruter-til-ruter mellom ISP-er. B/C/D er irrelevante eller feil distinksjoner.

Pensum: Kap. 1 — Nettverkets kjerne og kant

Spørsmål 9 1 poeng Kap. 1 · Tjenestetyper

«Forbindelses­orientert» tjeneste i transportlaget innebærer at...

  • A tjenesten bruker kretssvitsjing i stedet for pakkesvitsjing under panseret
  • B avsender og mottaker etablerer logisk tilstand (handshake) før data­utveksling
  • C hver pakke inneholder eksplisitt kilde- og mål­adresse i transport­headeren
  • D en forbindelse garanterer at pakker leveres uten tap eller om-rekkefølge
Vis fasit
Riktig svar: B

Forbindelses­orientering = tilstand i endepunktene (TCP). Det innebærer ikke kretssvitsjing (A). D er en separat egenskap (pålitelighet), som henger ofte med, men ikke per definisjon.

Pensum: Kap. 1 — Tjenester fra transportlaget

Spørsmål 10 1 poeng Kap. 1 · Statistisk mux

Hvilket utsagn beskriver statistisk multipleksing korrekt?

  • A Hver kilde tildeles en fast tids­luke uavhengig av om den har data
  • B Lenken deles dynamisk; pakker fra hvilken som helst kilde får tilgang når klare
  • C En sentral planlegger tildeler båndbredde i forveien per kilde og tid
  • D Det er identisk med Time Division Multiplexing (TDM) bare med nytt navn
Vis fasit
Riktig svar: B

Statistisk = on-demand, ingen reservasjon. A og D er TDM. C er pre-allocated kretssvitsjing.

Pensum: Kap. 1 — Pakkesvitsjing og statistisk mux

Spørsmål 11 1 poeng Kap. 1 · Jitter

«Jitter» refererer til...

  • A gjennomsnittlig forsinkelse mellom avsender og mottaker over en gitt periode
  • B variasjonen i forsinkelse mellom påfølgende pakker fra samme kilde
  • C pakketap som skyldes elektrisk støy eller fading på lenken
  • D maksimal forsinkelse en pakke kan ha før den droppes av en QoS-kø
Vis fasit
Riktig svar: B

Jitter = forsinkelses­variasjon. Viktig for sanntids­media; løses med playout-buffer. A er bare gjennomsnittet, ikke variasjonen.

Pensum: Kap. 1 — Forsinkelse og jitter

Spørsmål 12 1 poeng Kap. 1 · Protokoll

En protokoll er per Kurose & Ross definert ved å spesifisere...

  • A kun formatet på meldingene som utveksles, ikke når de skal sendes
  • B format og rekkefølge på meldinger, samt handlinger ved sending/mottak
  • C kun handlingene som utføres ved mottak, ikke selve meldings­formatet
  • D hvilke applikasjoner som har lov til å bruke nettverkets ressurser
Vis fasit
Riktig svar: B

Klassisk Kurose-definisjon: format + rekkefølge (timing) + handlinger ved sending/mottak. Alle tre må være med.

Pensum: Kap. 1 — Hva er en protokoll?

Spørsmål 13 1 poeng Kap. 2 · HTTP stateless

At HTTP er en «stateless»-protokoll betyr at...

  • A hver TCP-forbindelse må lukkes etter eksakt én forespørsel og respons
  • B serveren vedlikeholder ikke selv informasjon om tidligere forespørsler fra klienten
  • C klienten kan ikke sende data sammen med forespørselen i samme melding
  • D serveren glemmer alle data i minnet umiddelbart etter at responsen er sendt
Vis fasit
Riktig svar: B

Stateless = serveren husker ikke klient-tilstand mellom forespørsler. Tilstand legges på via cookies / sessions, men selve HTTP-protokollen er tilstandsløs. A blander med non-persistent connection.

Pensum: Kap. 2 — HTTP

Spørsmål 14 1 poeng Kap. 2 · Persistent HTTP

Forskjellen mellom non-persistent og persistent HTTP er at...

  • A non-persistent oppretter én TCP-forbindelse per objekt; persistent gjenbruker forbindelsen for flere
  • B non-persistent støtter ikke pipelining; persistent bruker alltid pipelining for hvert nytt objekt
  • C persistent bruker UDP for raskere oppstart mens non-persistent bruker TCP som vanlig
  • D persistent krypterer trafikken med TLS automatisk; non-persistent gjør det aldri
Vis fasit
Riktig svar: A

Persistent gjenbruker TCP-forbindelsen for å unngå nye 3-veis handshakes. Pipelining er en separat egenskap som kan brukes oppå persistent (B). C og D er feil.

Pensum: Kap. 2 — HTTP-forbindelser

Spørsmål 15 1 poeng Kap. 2 · HTTP-pipelining

HTTP-pipelining lar klienten...

  • A opprette flere parallelle TCP-forbindelser samtidig til samme server
  • B sende neste forespørsel før svar på forrige har returnert
  • C dele ett HTTP-svar over flere TCP-segmenter for raskere visning
  • D cache alle svar lokalt før de leveres til nettleseren for rendering
Vis fasit
Riktig svar: B

Pipelining = sende flere requests «back-to-back» på samme persistent forbindelse uten å vente. Reduserer total RTT-kostnad. A er parallelle forbindelser, en annen optimalisering.

Pensum: Kap. 2 — Persistent HTTP og pipelining

Spørsmål 16 1 poeng Kap. 2 · Conditional GET

Formålet med en «conditional GET» (med If-Modified-Since) er at...

  • A serveren skal kryptere svaret hvis filen er nyere enn et gitt tidsstempel
  • B serveren skal returnere 304 Not Modified om cachet versjon fortsatt er gyldig
  • C klienten ber om kun en del av en større fil ut fra et bytes-område
  • D klienten autentiseres med en server-utstedt nøkkel før innholdet leveres
Vis fasit
Riktig svar: B

Conditional GET sparer båndbredde: hvis caching er gyldig svarer serveren bare 304 (uten body). C beskriver Range-requests, en annen mekanisme.

Pensum: Kap. 2 — Web-caching og conditional GET

Spørsmål 17 1 poeng Kap. 2 · Cookies

Cookies løser hovedsakelig hvilket problem i HTTP?

  • A De gir HTTP-trafikken kryptografisk integritet på applikasjons­nivå
  • B De gir tilstand til en stateless protokoll ved at klienten bærer en identifikator
  • C De erstatter behovet for autentisering ved å lagre passord lokalt på klienten
  • D De komprimerer responsen for å spare båndbredde mellom klient og server
Vis fasit
Riktig svar: B

Cookien er en liten ID som klienten sender tilbake ved hver request — det lar serveren koble forespørsler til samme bruker uten å lagre tilstand i selve protokollen. Cookies gir verken integritet (A) eller komprimering (D).

Pensum: Kap. 2 — Cookies

Spørsmål 18 1 poeng Kap. 2 · Web-cache

Hovedeffekten av en web-cache (proxy) er...

  • A redusert responstid for klienten og lavere båndbredde-bruk på opplinken
  • B kryptering av all trafikk mellom klient og opprinnelses­server uten konfig
  • C oversettelse av domenenavn til IP-adresser nær brukeren for raskere oppslag
  • D balansering av forespørsler mellom flere opprinnelses­servere via DNS
Vis fasit
Riktig svar: A

Cache holder kopier av populære objekter nær brukerne — sparer både tid og båndbredde. C er DNS, D er global server-load-balancing.

Pensum: Kap. 2 — Web-caching

Spørsmål 19 1 poeng Kap. 2 · SMTP vs IMAP/POP3

En sentral forskjell mellom SMTP og IMAP/POP3 i e-post-systemet er at...

  • A SMTP er kryptert som standard mens IMAP/POP3 ikke har noen kryptering
  • B SMTP brukes til å sende (push) mens IMAP/POP3 brukes til å hente (pull) post
  • C SMTP kjører over UDP for hastighet mens IMAP/POP3 kjører over TCP
  • D SMTP fungerer kun internt i én organisasjon mens IMAP/POP3 fungerer globalt
Vis fasit
Riktig svar: B

SMTP er en push-protokoll (avsender skyver post til mottakers mailserver). IMAP/POP3 er pull (klient henter fra sin egen mailserver). Begge bruker TCP. Kryptering er tilgjengelig for begge (TLS).

Pensum: Kap. 2 — Elektronisk post

Spørsmål 20 1 poeng Kap. 2 · DNS

DNS gjør primært hva?

  • A Oversetter IP-adresser til MAC-adresser innenfor samme subnett ved oppslag
  • B Oversetter vertsnavn til IP-adresser (samt enkelte tilleggs-poster som MX)
  • C Oversetter portnumre til prosessnavn for diagnostiske formål i OS-et
  • D Oversetter TCP-flagg til menneskelesbar tekst i nettverks-verktøy
Vis fasit
Riktig svar: B

DNS = navn → IP. Klassisk felle: A er ARP (lenkelag, helt annet lag og scope). DNS gir også andre poster (MX for mail, NS, AAAA for IPv6, etc.).

Pensum: Kap. 2 — DNS

Spørsmål 21 1 poeng Kap. 2 · DNS-spørringer

Forskjellen mellom iterativ og rekursiv DNS-spørring er at...

  • A i en iterativ får klienten endelig svar; i en rekursiv flere mellom­svar i serie
  • B i en iterativ får forespørren henvisning til neste server; i en rekursiv går serveren selv videre og returnerer endelig svar
  • C iterativ brukes kun for IPv6-poster mens rekursiv brukes kun for IPv4-poster
  • D iterativ krever DNSSEC-validering mens rekursiv kjører uten signaturkontroll
Vis fasit
Riktig svar: B

Rekursiv: «du finner det ut for meg». Iterativ: «si hvem jeg må spørre videre». Lokal DNS-resolver gjør oftest rekursive spørringer mot klienter, og iterative oppover i hierarkiet.

Pensum: Kap. 2 — DNS-spørringstyper

Spørsmål 22 1 poeng Kap. 2 · Authoritative DNS

En «authoritative» DNS-server er den som...

  • A returnerer alle svar fra sin lokale cache uten å spørre videre opp i treet
  • B holder original-data for et navne­område og kan svare definitivt for det
  • C er rotpunktet i DNS-treet som styrer alle topp­domener globalt
  • D utelukkende videresender forespørsler til andre servere uten å svare selv
Vis fasit
Riktig svar: B

Authoritative = «kilden til sannhet» for en sone (f.eks. ntnu.no). Alt annet er kopier eller resolvers. C beskriver root-serverne, et undersett.

Pensum: Kap. 2 — DNS-hierarki

Spørsmål 23 1 poeng Kap. 2 · P2P

Den definerende forskjellen mellom klient-server og P2P fildistribusjon er at...

  • A i klient-server bidrar alle deltakere med opplastnings­kapasitet, ikke bare serveren
  • B i P2P bidrar deltakerne selv med opplastnings­kapasitet, ikke bare en sentral server
  • C P2P er alltid raskere enn klient-server uavhengig av parameterne i scenarioet
  • D klient-server bruker UDP for raskt tilkoblings­oppsett mens P2P bruker TCP
Vis fasit
Riktig svar: B

P2P-poenget: når peers laster opp, vokser systemets total­kapasitet med antall peers. Klient-server: kun us. C er en vanlig overforenkling — P2P er bedre for store N, ikke alltid.

Pensum: Kap. 2 — P2P-fildistribusjon

Spørsmål 24 1 poeng Kap. 2 · Socket

Hva er en «socket» i nettverks­programmering?

  • A En fysisk port på datamaskinen, nummerert fra 0 til 65535 i hardware
  • B Programmerings­grensesnittet mellom applikasjons­prosess og transportlaget
  • C En spesiell pakke i transportlaget som bærer portnummer som payload
  • D En MAC-adresse som er bundet til en bestemt prosess på operativsystemet
Vis fasit
Riktig svar: B

Socket = APIet. «Door» mellom applikasjon og transport. Ikke en fysisk port (A) — port-nummer er bare en del av identifiseringen.

Pensum: Kap. 2 — Socket-programmering

Spørsmål 25 1 poeng Kap. 2 · Sockets

Hvilket utsagn skiller en UDP-server-socket fra en TCP-server-socket riktig?

  • A UDP trenger én socket per klient mens TCP trenger kun én socket totalt på serveren
  • B UDP-serveren har én lytte-socket for alle klienter; TCP-serveren har lytte-socket pluss en pr. forbindelse
  • C UDP-sockets støtter ikke binding til en spesifikk port mens TCP-sockets gjør det
  • D TCP-sockets kan kun motta data mens UDP-sockets kan motta og sende toveis
Vis fasit
Riktig svar: B

TCP: accept() lager en ny forbindelses-socket per klient. UDP: én socket holder mot alle, kilde-IP/-port leses ut av hvert datagram. A bytter om rollene; D er feil for begge.

Pensum: Kap. 2 — UDP- og TCP-sockets

Spørsmål 26 1 poeng Kap. 2 · HTTP/2

Hva er hovedforbedringen i HTTP/2 sammenlignet med HTTP/1.1?

  • A HTTP/2 bruker UDP i stedet for TCP for å unngå hode-blokkering på transport­laget
  • B HTTP/2 lar flere strømmer multiplekses over én TCP-forbindelse uten app-lag-HOL
  • C HTTP/2 reduserer nedlastings­tiden ved å erstatte TLS med en raskere handshake
  • D HTTP/2 fjerner behovet for kryptering ved å pakke svaret i komprimerte rammer
Vis fasit
Riktig svar: B

HTTP/2 deler en TCP-forbindelse i mange uavhengige streams med rammer som kan flettes — løser app-lag head-of-line. (HTTP/3 går videre til UDP/QUIC, men det er ikke HTTP/2.)

Pensum: Kap. 2 — HTTP/2

Spørsmål 27 1 poeng Kap. 2 · CDN

Et Content Distribution Network (CDN) gir hovedsakelig...

  • A automatisk kryptering av alt medieinnhold før det publiseres ut til brukere
  • B replikering av innhold på servere nær brukerne, for lavere latens og lastfordeling
  • C oversettelse av URL-er til portnumre dynamisk på applikasjons­nivå
  • D en alternativ adresseringsplan til IPv4 og IPv6 spesielt for video­strømming
Vis fasit
Riktig svar: B

CDN = «kopier nærmere brukeren». Reduserer RTT, sparer båndbredde i kjernen, og fordeler last mellom mange edge-servere. DNS brukes for å sende klient til nærmeste node.

Pensum: Kap. 2 — CDN

Spørsmål 28 1 poeng Kap. 2 · DASH

Hva er kjernen i DASH (Dynamic Adaptive Streaming over HTTP)?

  • A Tjeneren prioriterer lyd over video via DSCP-felter i nettverkslaget
  • B Klienten bytter mellom kvalitets­varianter ut fra estimert tilgjengelig båndbredde
  • C Klienten åpner mange parallelle UDP-strømmer for å overgå TCPs throughput
  • D Tjeneren transkoder video i sanntid for hver klient ut fra deres skjerm­oppløsning
Vis fasit
Riktig svar: B

DASH = klient-styrt adaptiv bitrate over HTTP. Manifestet (MPD) lister kvaliteter; klienten ber om neste segment i kvalitet som matcher målt båndbredde.

Pensum: Kap. 2 — DASH

Spørsmål 29 1 poeng Kap. 3 · Mux/demux

«Demultipleksing» i transportlaget innebærer at...

  • A TCP-segmentet deles i flere mindre IP-pakker av nettverkslaget før forwarding
  • B mottakeren bruker felter i segment-header til å levere data til riktig socket
  • C avsender lar flere applikasjoner dele samme port uten å spore hver enkelt
  • D nettverkslaget velger en ny rute for hvert segment uavhengig av forrige
Vis fasit
Riktig svar: B

Demultiplexing = «hvilken socket?». For UDP: kun mål-port. For TCP: 4-tuppel (kilde-IP, kilde-port, mål-IP, mål-port). A er fragmentering, et helt annet konsept.

Pensum: Kap. 3 — Multipleksing og demultipleksing

Spørsmål 30 1 poeng Kap. 3 · RDT

«Pålitelig dataoverføring» som tjeneste innebærer at...

  • A alle pakker krypteres ende-til-ende med en symmetrisk øktnøkkel
  • B data leveres i orden, uten tap, duplikater eller bitfeil til applikasjonen
  • C forsinkelsen aldri overstiger en avtalt grense mellom endene
  • D bredbåndet aldri synker under en avtalt minimums­rate i ende-til-ende
Vis fasit
Riktig svar: B

Pålitelighet = de fire egenskapene: ingen tap, ingen duplikat, riktig rekkefølge, ingen korrupte bits. Sier ingenting om timing eller båndbredde.

Pensum: Kap. 3 — Pålitelig overføring

Spørsmål 31 1 poeng Kap. 3 · Stop-and-wait

Hovedulempen ved stop-and-wait sammenlignet med pipelining er at...

  • A stop-and-wait krever mer enn én ack per overført pakke for å garantere levering
  • B stop-and-wait gir lav lenke­utnyttelse fordi avsender venter en RTT mellom pakker
  • C stop-and-wait kan ikke detektere bitfeil i nyttelasten med noen sjekksum­algoritme
  • D stop-and-wait krever betydelig mer minne på avsender enn pipelining gjør
Vis fasit
Riktig svar: B

S&W: send 1 → vent på ack → send neste. Utilization = (L/R)/(L/R + RTT) som er ≪ 1 når RTT ≫ L/R. Pipelining lar avsender holde flere pakker på vingen samtidig.

Pensum: Kap. 3 — Pipelining

Spørsmål 32 1 poeng Kap. 3 · Go-Back-N

I Go-Back-N, hva skjer når pakke n går tapt mens pakke n+1 og n+2 ankommer mottaker?

  • A Avsender retransmitterer kun pakke n; n+1 og n+2 var allerede ack-et individuelt
  • B Avsender retransmitterer pakke n og alle senere uacked pakker i vinduet
  • C Mottaker buffrer alle pakker og venter på en SACK-melding fra avsender
  • D Forbindelsen brytes umiddelbart og må re-etableres med ny handshake
Vis fasit
Riktig svar: B

GBN: kumulativ ack, mottaker forkaster alt etter manglende n. Ved timeout sender avsender hele vinduet på nytt. SR (alternativ) ville buffret n+1, n+2 og bare retransmittert n.

Pensum: Kap. 3 — GBN og SR

Spørsmål 33 1 poeng Kap. 3 · TCP-ack

«Kumulativ ack» betyr at en ack med felt-verdi n bekrefter at mottaker har fått...

  • A kun pakken eller byten med sekvensnummer eksakt n, ingen andre
  • B alle pakker/bytes opp til n−1, og forventer neste sekvens­nummer å være n
  • C alle pakker mottatt i et sliding window, oppgitt ved felt-verdien n
  • D en valgfri delmengde av sekvensnumre, valgt og merket av mottakeren
Vis fasit
Riktig svar: B

Klassisk TCP-ack: «forventer n». Det vil si: alt før n er mottatt OK. D beskriver SACK (selective ack), en utvidelse.

Pensum: Kap. 3 — TCP-ack

Spørsmål 34 1 poeng Kap. 3 · EstimatedRTT

EstimatedRTT i TCP regnes ut som...

  • A et rent middel av siste 10 målte RTT-verdier i et glidende vindu
  • B et eksponentielt vektet glidende gjennomsnitt (EWMA) av målte RTT-er
  • C differansen mellom maksimal og minimal RTT målt det siste sekundet
  • D tidspunktet for siste retransmisjon minus tidspunkt for første sending
Vis fasit
Riktig svar: B

EstimatedRTT = (1−α)·EstimatedRTT + α·SampleRTT, typisk α = 0.125. Glatt fra eldre verdier, men reagerer på nye. C er nær DevRTT-konseptet, men er feil definert.

Pensum: Kap. 3 — RTT-estimering

Spørsmål 35 1 poeng Kap. 3 · Karns algoritme

Karns algoritme i TCP gir regelen at...

  • A man skal kun bruke RTT-målinger fra retransmitterte segmenter til estimering
  • B man skal ikke bruke RTT-målinger fra retransmitterte segmenter til estimering
  • C timeout halveres etter hver vellykket overføring uten retransmisjon involvert
  • D timeout settes alltid lik EstimatedRTT eksakt, uten ekstra margin på toppen
Vis fasit
Riktig svar: B

Problemet: når en retransmisjon ack-es, vet man ikke om ack-en gjaldt original eller retransmisjon. Bruker man målingen feil, blir EstimatedRTT skjev. Løsning: hopp over.

Pensum: Kap. 3 — Karn/Partridge

Spørsmål 36 1 poeng Kap. 3 · Fast retransmit

Hva utløser «fast retransmit» hos en TCP-avsender?

  • A At timeout-timeren utløper for første gang etter forrige ack-mottak
  • B At avsender mottar tre dupliserte acks med samme bekreftelses­nummer
  • C At nettverkslaget signaliserer kongesjon eksplisitt via et ECN-flagg i IP
  • D At mottakeren setter PSH-flagget i sin første ack etter tap er detektert
Vis fasit
Riktig svar: B

3 dup-ack-er = sterkt signal om at akkurat én pakke mangler men senere kommer fram. Avsender retransmitterer uten å vente på timeout — derav «fast».

Pensum: Kap. 3 — TCP fast retransmit

Spørsmål 37 1 poeng Kap. 3 · AIMD

AIMD (Additive Increase, Multiplicative Decrease) i TCP fungerer ved at...

  • A cwnd dobles ved hvert tap, og halveres ved hver vellykket ack mottatt
  • B cwnd økes lineært (ca. 1 MSS per RTT) i kongesjons­unngåelse, halveres ved tap
  • C cwnd er konstant gjennom hele forbindelsen; rwnd justeres etter trafikkmengde
  • D cwnd endres aldri etter slow start er avsluttet i den første RTT-en av forbindelsen
Vis fasit
Riktig svar: B

I CA: +1 MSS per RTT (additive). Ved tap: cwnd → cwnd/2 (multiplicative). Sagtannmønster mot maks-mottatt før tap.

Pensum: Kap. 3 — Kongesjons­kontroll AIMD

Spørsmål 38 1 poeng Kap. 3 · Slow start

I TCP slow start vokser cwnd...

  • A lineært (med ett MSS per RTT) helt til en konfigurert øvre grense
  • B eksponensielt (cwnd dobles per RTT) inntil ssthresh nås eller tap inntreffer
  • C med en konstant rate uavhengig av acks som mottas underveis
  • D ikke i det hele tatt; det er en flat fase før sliding window aktiveres
Vis fasit
Riktig svar: B

Tross navnet vokser cwnd raskt — for hver ack øker cwnd med 1 MSS, så cwnd dobles per RTT. Når ssthresh nås, går vi over til AIMD.

Pensum: Kap. 3 — Slow start

Spørsmål 39 1 poeng Kap. 3 · Flow vs congestion

Forskjellen mellom flytkontroll og kongesjons­kontroll er at...

  • A flytkontroll beskytter nettverket mot overlast; kongesjons­kontroll beskytter mottakerens buffer
  • B flytkontroll beskytter mottakerens buffer; kongesjons­kontroll beskytter nettverket mot overlast
  • C begge mekanismene beskytter samme ressurs men implementeres på forskjellige lag
  • D flytkontroll bruker kun cwnd som vindu; kongesjons­kontroll bruker kun rwnd
Vis fasit
Riktig svar: B

Klassisk fellespørsmål. Flytkontroll = «ikke fyll mottakerens buffer» (rwnd). Kongesjons­kontroll = «ikke fyll nettverket» (cwnd). Effektivt vindu = min(rwnd, cwnd).

Pensum: Kap. 3 — Flytkontroll vs kongesjons­kontroll

Spørsmål 40 1 poeng Kap. 3 · 3-veis handshake

Hovedformålet med TCPs 3-veis handshake er å...

  • A oversette domenenavnet i URL-en til en IP-adresse før forbindelsen åpnes
  • B synkronisere innledende sekvensnumre og bekrefte at begge sider kan sende/motta
  • C forhandle krypterings­nøkler som skal brukes på alle senere segmenter i økten
  • D reservere båndbredde langs ruten frem til mottaker for forbindelsens varighet
Vis fasit
Riktig svar: B

SYN, SYN-ACK, ACK utveksler ISN-er og bekrefter at begge sider er klare. Kryptering (TLS) er en separat handshake oppå TCP. Ingen båndbredde reserveres.

Pensum: Kap. 3 — TCP-tilkobling

Spørsmål 41 1 poeng Kap. 3 · UDP

Hvilken tjeneste tilbyr UDP utover det IP allerede gir?

  • A Pålitelig levering, flytkontroll og tilkoblings­oppsett før data sendes
  • B Multipleksing/demultipleksing via portnumre, samt en valgfri sjekksum
  • C Kongesjons­kontroll med slow start og AIMD-tilpasning over tid
  • D Ordnet levering med sekvensnummer per segment levert til applikasjon
Vis fasit
Riktig svar: B

UDP gir nesten ingenting — bare port-nummer (mux/demux) og sjekksum (valgfritt i IPv4, obligatorisk i IPv6). Ingen pålitelighet eller kongesjons­kontroll.

Pensum: Kap. 3 — UDP

Spørsmål 42 1 poeng Kap. 3 · Selective Repeat

I Selective Repeat — hva skjer når pakke n går tapt mens n+1 og n+2 ankommer?

  • A Avsender retransmitterer n, n+1 og n+2; mottaker forkaster n+1 og n+2 ved ankomst
  • B Avsender retransmitterer kun n; mottaker har buffret n+1 og n+2 og leverer i orden senere
  • C Avsender venter til timeout for hele vinduet, deretter resettes hele forbindelsen
  • D Mottaker sender en NAK med en bit-mask som angir nøyaktig hvilke pakker mangler
Vis fasit
Riktig svar: B

SR er presis: bare den tapte pakken retransmitteres, ikke vinduet bak. Mottakeren bruker buffer for å håndtere ute-av-orden ankomster. Det er forskjellen fra GBN.

Pensum: Kap. 3 — Selective Repeat

Spørsmål 43 1 poeng Kap. 4 · Forwarding vs routing

«Forwarding» og «routing» i en ruter — den klassiske distinksjonen er at...

  • A forwarding bygger rutetabellen mens routing bruker den til å sende hver pakke
  • B forwarding er per-pakke handlingen mens routing er prosessen som bygger rutetabellen
  • C forwarding skjer i kontroll-planet mens routing skjer i data-planet på pakke-nivå
  • D de to begrepene er synonymer i moderne nettverks­litteratur og brukes om hverandre
Vis fasit
Riktig svar: B

Forwarding (data-plane): «pakke inn på port 1, slå opp i tabell, send på port 3». Routing (control-plane): «hva skal stå i tabellen?» — beregnes via rute-protokoller. Helt ulike tidsskalaer.

Pensum: Kap. 4 — Forwarding og routing

Spørsmål 44 1 poeng Kap. 4 · IPv6

Hvilket utsagn om IPv6 sammenlignet med IPv4 er korrekt?

  • A IPv6 har 64-bits adresser og en mindre header med færre obligatoriske felter
  • B IPv6 har 128-bits adresser og fjerner bl.a. fragmentering i ruterne underveis
  • C IPv6 erstatter både TCP og UDP med en ny innebygd transport-protokoll
  • D IPv6 bruker MAC-adresser direkte i stedet for nettverkslag-adresser globalt
Vis fasit
Riktig svar: B

IPv6 har 128-bit (ikke 64), fast header på 40 byte, ingen fragmentering i nettet (kun hos kilden), og et større adresserom. TCP/UDP brukes som vanlig over IPv6.

Pensum: Kap. 4 — IPv6

Spørsmål 45 1 poeng Kap. 4 · NAT

NAT (Network Address Translation) løser primært hvilket problem?

  • A Lar mange private hoster dele én offentlig IPv4-adresse via port­oversettelse
  • B Krypterer trafikken mellom lokalnettet og resten av Internett automatisk
  • C Velger korteste sti til mål basert på Dijkstras algoritme i ruter-tabellen
  • D Garanterer en gitt minimums­båndbredde til hvert tilkoblet apparat på subnett
Vis fasit
Riktig svar: A

NAT gir IPv4-adresseøkonomi. Ruteren skriver om kilde-IP (og kilde-port) på utgående pakker, holder en tabell, oversetter tilbake på innkommende. Ikke kryptering eller QoS.

Pensum: Kap. 4 — NAT

Spørsmål 46 1 poeng Kap. 4 · CIDR

CIDR-notasjonen 192.168.0.0/24 betyr...

  • A 24 ledige adresser fra og med 192.168.0.0 i et tildelt block
  • B et subnett med 24 prefiks-bits, dvs. 256 adresser totalt (254 brukbare for hoster)
  • C en multicast-gruppe med ID 24 i nettet 192.168.0.0 av klasse A-typen
  • D at 24 enheter er konfigurert med adressen 192.168.0.0 simultant av DHCP
Vis fasit
Riktig svar: B

/24 = 24 prefix-bits, 8 host-bits → 28 = 256 adresser, minus nett (.0) og broadcast (.255) = 254 brukbare.

Pensum: Kap. 4 — CIDR og subnetting

Spørsmål 47 1 poeng Kap. 4 · Longest prefix match

«Longest prefix match» innebærer at en ruter velger ruten...

  • A som har høyest metrikk blant alle rutene som matcher destinasjons-IP-adressen
  • B hvis prefiks matcher destinasjons-IP-en og samtidig har flest matchende bits
  • C som har lavest TTL blant kandidatene som ikke har utløpt på vei i ruteren
  • D hvis prefiks samsvarer eksakt med pakkens kilde-IP, ikke med destinasjons-IP-en
Vis fasit
Riktig svar: B

Match destinasjons-IP mot alle prefikser i tabellen, velg den med lengst match. Mer spesifikk rute slår mer generell.

Pensum: Kap. 4 — Longest prefix match

Spørsmål 48 1 poeng Kap. 4 · DHCP

DHCPs hovedformål er å...

  • A oversette domenenavn til IP-adresser dynamisk ved hver ny applikasjons­start
  • B tildele IP-adresse, subnett-maske, gateway og DNS til klienter automatisk ved oppstart
  • C replikere innhold til geografisk distribuerte cacher for raskere nedlastning
  • D konfigurere TCP-vinduestørrelser ut fra link-rate ved hver ny økt
Vis fasit
Riktig svar: B

DORA: Discover, Offer, Request, Acknowledge. Klienten får full IP-konfigurasjon — ikke bare adresse, men også subnett-maske, default gateway og lokal DNS-server.

Pensum: Kap. 4 — DHCP

Spørsmål 49 1 poeng Kap. 4 · IPv4-fragmentering

Hvor i nettet kan IPv4-fragmentering oppstå?

  • A Kun ved kilden, basert på MSS som er forhandlet i TCPs 3-veis handshake
  • B Ved kilden eller i en ruter underveis hvis pakken er større enn neste lenkes MTU
  • C Kun ved siste ruter rett før mottakeren, ikke på øvrige hopp i nettet
  • D Kun i lenkelaget, ikke i nettverkslaget; IP fragmenterer aldri på pakke­basis
Vis fasit
Riktig svar: B

I IPv4 kan rutere fragmentere underveis hvis MTU på neste lenke er mindre enn pakken. Sammensetting (reassembly) skjer kun hos endelig mottaker. (IPv6 fragmenterer kun hos kilden.)

Pensum: Kap. 4 — IP-fragmentering

Spørsmål 50 1 poeng Kap. 4 · Control vs data plane

I en moderne ruter er data-planet og kontroll-planet rollene at...

  • A data-planet er implementert i programvare; kontroll-planet er implementert i hardware
  • B data-planet håndterer per-pakke videresending; kontroll-planet bygger rutetabellen
  • C kontroll-planet er identisk med utgangskøen; data-planet er identisk med inngangskøen
  • D data-planet er kun aktivt når kontroll-planet midlertidig er deaktivert i feilmodus
Vis fasit
Riktig svar: B

Data-plane = «hver pakke, ASIC-rask». Control-plane = «en gang i sekundet, CPU bygger tabellen via OSPF/BGP». Helt ulike formål og hastigheter.

Pensum: Kap. 4 — Control plane vs data plane